TransLogic as  Postboks 54  3401 Lier   Tlf.  32 85 50 03   E-post: post@translogic.no   
           
 

11 tips om oversetting

For deg som har behov for å få oversatt dokumenter. Her er noen tips som både kan spare deg for utgifter og gi deg bedre tekster.

1. Hva koster det?

2. Gjør teksten ferdig før oversettingen begynner

3. Erfaring i fremmede språk

4. Gi oversetteren informasjon om hva teksten skal benyttes til

5. Teknikk

6. Filformat

7. E-post

8. Maskinoversetting – programvare for oversetting

9. Re-oversetting – Back translation

10. Tenk internasjonalt fra starten av – lokalisering

11. Forenkling

 

1. Hva koster det?

Prisen for en oversettelse kan variere mye. Høy pris er ikke nødvendigvis en garanti for god kvalitet, men en lav pris vil ofte resultere i slurvearbeid. Når man skal utgi en brosjyre, bruksanvisning eller annonse hvor hele prosjektet kan koste fra hundre tusen og opp til millioner av kroner, da bør man være sikker på at teksten ikke har skrivefeil. Mange klager over tekstingen av film- og TV-programmer. Vær klar over at prisen på disse er svært presset, og det er ikke tid til kontroll; resultatet er lett å se. Det er ikke bra når det står at helten var usynlig (invisible) når de på engelsk sa at han var uovervinnelig (invincible). Det er også ergerlig når man tar feil av appealing (tiltrekkende) og appalling (redselsfull).

Ta med i betraktningen at oversettingen må korrekturleses og kontrolleres. Det er helt nødvendig at dette gjøres av en annen person enn den som har oversatt teksten (man ser seg blind på egne feil). Er det tatt med i prisen? Oversetter­tjenester er forøvrig belagt med merverdiavgift, MVA.

Prisen kan regnes på mange måter; per tegn, per ord, per side, per oppdrag eller timepris. Pris per ord er vanlig og vil i de fleste tilfeller også være fornuftig, men husk å avklare om det er kildetekst eller måltekst. Vanligvis vil det bli ca. 10 % flere ord på engelsk enn på norsk og 50 % flere på fransk eller italiensk. Vær også klar over at tekstbokser, tabeller og figurer ikke uten videre blir inkludert i Words ordtelling.

Noen oversettinger er håpløse fra starten av. Ofte er disse resultatet av rene maskin­oversettelser, eller folk som sitter i sitt hjemland og oversetter til et språk som de mer eller mindre har lært på skolen. De strever med grammatikkboka i en hånd og ordboka i den andre. Det blir ofte latterlig og gir alltid et dårlig inntrykk. Ved å søke på Internett kan man få svært lave priser fra indiske eller kinesiske oversettere. Et typisk eksempel er fra en større norsk bedrift hvor en ingeniør skulle få oversatt en produktpresentasjon til fransk. Han fant en sekretær i produksjonsavdelingen som hadde studert fransk på skolen, og hun tok jobben. Resultatet ble naturligvis håpløst amatørmessig, og det ble ingen kontrakt selv om produktpresentasjonen hadde kostet over hundre tusen kroner totalt. De sparte kanskje fem tusen på oversettingen.

Når man oversetter til et annet språk enn sitt morsmål, så kan oversettelsen bli teknisk korrekt, men setningene flyter ikke så jevnt og elegant som de burde ha gjort; ordvalg og rekkefølge er ikke som hos en innfødt. Slike dokumenter er ikke bra nok for salg, men kan være tilstrekkelige for internt bruk.

>> Til toppen

2. Gjør teksten ferdig før oversettingen begynner

Enda så fristende det er å starte oversettingsarbeidet parallelt med skrivingen av dokumentet, vil det nesten alltid ta mer tid og bli vesentlig dyrere enn å gi oversetteren den endelige teksten. Enda verre; det er en stor fare for at det sniker seg inn feil i det ferdige dokumentet. Av og til har man naturligvis intet valg, tidsfristene er så knappe at oversettingen må starte så raskt som mulig. Når dette er tilfelle, sørg for at alle versjoner blir fulgt opp med nummer og dato, og merk tydelig endringer i teksten. Tid er penger, og den tiden det tar å administrere endringer og rette oversettelser på grunn av feil i original­dokumentet kan bli dyr.

Ingen leser teksten nøyere enn oversetteren. Hils denne muligheten velkommen til å få en kontroll av at den opprinnelige teksten er forståelig. Gi ham (eller henne) oppmuntring til å komme med spørsmål; det vil avsløre uklare avsnitt og forbedre teksten. Det finnes mange eksempler på at oversettelsen er blitt klarere og mer konsis enn det opprinnelige dokumentet. Noen firmaer har tatt konsekvensen av dette og sender ikke originaldokumentet til trykking før de har fått kommentarene fra oversetteren.

>> Til toppen

3. Erfaring i fremmede språk

Å snakke er ikke det samme som å skrive. Å snakke flytende og korrekt er ingen garanti for en elegant skriftlig fremføring. En nordmann som regelmessig kommuniserer på engelsk, fransk, spansk eller tysk og tilbringer mye av sin tid i landene der man bruker disse språkene, vil med en gang bli avslørt som ”utenlandsk” når han uttrykker seg skriftlig. Engelsk har for eksempel mange ord for ”å velge” – select, choose, pick, decide eller elect. Det samme gjelder et ord som "stor"; her kan man bruke large, huge, hefty, great, big, vast og så videre. Man skal ha godt kjennskap til språket for å velge det rette ordet i forskjellige sammenhenger.

Hvis man ønsker å fremstå med en profesjonell internasjonal profil, vil man være tjent med oversetting av en som har målspråket som morsmål. Sleivete eller unøyaktig bruk av det lokale språket er ikke morsomt. Det er amatørmessig, og mange vil føle det fornærmende. Profesjonelle oversettere vil advare mot at man oversetter andre veier enn til sitt morsmål. Skal man ha noe oversatt til tysk, så bør man ha en person som har tysk som morsmål. Det samme gjelder fransk, russisk og engelsk. Det gjelder også i en viss grad amerikansk, britisk og australsk. Ofte kommer det som en overraskelse på kundene når vi spør om de skal ha britisk-engelsk (UK) eller amerikansk-engelsk (US), forskjellen er større enn mange er klar over. Generelt er det sikrest å bruke britisk, men også her har amerikaniseringen trengt seg inn. Tilsvarende forskjeller er det på spansk i Spania kontra Sør-Amerika, eller fransk i Frankrike kontra Canada. Skrekkeksempler finner man i bruksanvisninger for japanske produkter, hvor det sitter en japaner i hjemlandet og sliter frem en oversettelse på et språk han bare har overfladisk kjennskap til.

Det finnes naturligvis unntak fra disse reglene, især når det gjelder spesielle fagområder hvor det kan være vanskelig å finne en oversetter med ønsket bakgrunn. Man må kanskje bruke en norsk fagmann for å oversette en spesifikasjon eller bruksanvisning til engelsk. Sørg i slike tilfeller for å benytte en engelskmann til språkvask (kontroll og korrekturlesing) etterpå.

Se på deg selv: Ville du kjøpt aksjefond i et tysk selskap hvis tegningsinnbydelsen brukte et oppstyltet norsk språk; noe som skjer når det sitter en tysker nede i Tyskland og gjør oversettelsen. Du ville miste tilliten til prosjektet, ikke sant? Hvis produktet er profesjonelt og førsteklasses, så forventer du det samme av brosjyrene.

>> Til toppen

4. Gi oversetteren informasjon om hva teksten skal benyttes til

En tale er ikke det samme som en Internettside. En salgsbrosjyre er ikke en katalog eller bruksanvisning. En pressemelding er ikke det samme som en tegningsinnbydelse ved aksjeutvidelse. Tenk på hvordan teksten blir lest. På den ene siden har vi vitenskapelige artikler hvor hver setning blir grundig lest og vurdert av kritiske fagpersoner, på den andre siden har vi et tidskrift som folk leser for å bli underholdt eller en Internett-side som man bare skummer over.

Stil, ordvalg, språk og setningsoppbygning – alt vil variere, avhengig av hvor teksten skal presenteres og hva man ønsker å oppnå. Man ønsker maksimalt gjennomslag for budskapet i den rette målgruppen. Dette kan gi stort utslag på prisen. En glanset brosjyre hvor man filer på hvert ord og hver eneste setning, vil ha en vesentlig høyere pris per ord enn en røff oversetting av et internt memo. Arbeid sammen med oversetteren, kommuniser, følg opp, hjelp, gi tilbakemelding. Sørg for at oversetteren har en kontaktmann; det er i bedriftens egen interesse å unngå misforståelser. Naturligvis er det en fordel at oversetter og korrekturleser har erfaring fra fagområdet, men ofte er det ikke mulig. De fleste oversettere får etter hvert erfaring fra veldig mange spesialområder – de kan mye mer enn de forstår. Man vil få best resultater når man har samarbeidet med en oversetter eller et oversetter-team gjennom lengre tid; de vil lære å kjenne produktene og forretningsstrategien, derved blir tekstene mer virkningsfulle. Hver bransje har sine egne uttrykk, lag gjerne en intern ordliste (termliste). Dette er en ypperlig måte å få dokumentene ensartede på, både over tid og over forskjellige typer tekster.

Mange kunder har urealistiske forventninger til hva en oversetter gjør. Oversetteren vil vanligvis oversette setning for setning. Det å omarbeide teksten, se hele dokumentet i sammenheng og til en viss grad være forfatter av en helt ny og bedre tekst vil ta lengre tid og derfor koste vesentlig mer.

Sørg for å gi oversetteren nødvendig tid. Ingen har i dag råd til å sitte og vente på et oppdrag som ”antagelig kommer på tirsdag eller onsdag”. De fleste oversettere er frilansere og jobber både kvelder og helger. De vil sette stor pris på å få tidlig beskjed om når oppdraget kommer, slik at de kan planlegge sin tid. Avtal også hva som skal skje ved forsinkelser. Har en oversetter sagt fra seg andre oppdrag, så er det rimelig at han også får kompensasjon hvis han blir sittende med hendene i fanget og vente.

>> Til toppen

5. Teknikk

De norske tegnene æ, ø og å er kjent for å skape problemer. Et firma hadde funnet en ”billig” trykker i Polen. Det ble ikke så billig når det viste seg at våre særnorske bokstaver var blitt erstattet med andre tegn i brosjyren, selv om dokumentet (filen) som ble sendt var helt riktig. La gjerne oversetteren sjekke den endelige korrekturen fra trykkeren. Tilsvarende ”morsomme” opplevelser kan man få når tekstene presenteres på en Internettside. Vel kjent er det at endringer i siste liten, overskrifter, forkortelser, deling eller endring av ord kan sabotere en perfekt tekst. Vær forsiktig med å avtale endringer over telefonen, det skaper ofte misforståelser.

Typografiske konvensjoner er forskjellige i mange land; bruk av apostrof, hermetegn, tall og komma varierer. Papirstørrelsene er ulike, vi bruker A4 mens andre har Legal eller Letter. Disse er litt forskjellige, og dermed blir det ikke plass til samme mengde tekst per side. Et vanlig problem er at man får for liten plass i tekstbokser og figurer. Hvis alt er tettpakket, må man ofte ty til forkortelser; det gjør ikke teksten tydeligere.

Skrives datoen som 02-04-08 (02/04/08), så kan det bety 2. april 2008 eller 4. februar 2008 eller 8. april 2002. Historisk sett kan det gjerne bety 2. april 1908. Det mest entydige er å bruke ISO/ANSI standarden åååå-mm-dd, det vil si 2008-04-02 for 2. april 2008 (denne er også vedtatt av FN). Samme problem med tiden, eight o’clock kan være både a.m og p.m (morgen og kveld), bruk helst 08:00 og 20:00. Vær oppmerksom på at ukenummer, som brukes mye i Skandinavia, er svært uvanlig i den engelsktalende verden.

10,000.00 eller 10.000,00 ? Vanligvis er det best å bruke 10 000.00; det vil si mellomrom som tusen-skilletegn og punktum foran desimaler. En milliard i Norge er en billion i USA (1 000 000 000), mens en billion i Norge er en trillion der borte (1 000 000 000 000). Vel verdt å merke seg når man leser statsbudsjett eller omsetningen i større firmaer.

>> Til toppen

6. Filformat

Et oversetterbyrå tar vanligvis imot alle typer format, grafikk, tegninger og telefakser. Men vær klar over at det er vesentlig mer arbeid med å oversette enkeltord som er spredt rundt i et grafisk bilde enn det er å oversette en flytende tekst i Word-format. Hvis oversetteren kan få en ren tekst til oversetting, og et grafisk firma eller et reklamebyrå gjør arbeidet med å plassere resultatet på riktig plass i filen som skal trykkes, vil man totalt sett komme vesentlig rimeligere ut av det. Bruk riktig fagarbeider til de ulike oppgavene.

PDF-filer som er en standard for utveksling av dokumenter kan ikke brukes for selve oversettingen (man kan kun endre linje for linje). Disse må konverteres til Word-format og deretter bearbeides, dette koster typisk 10-20 % ekstra. Hvis man har tilgang til de originale Word-dokumentene vil det gi best resultat. Tilsvarende med desktop publishing programer som InDesign, Publisher og andre; man eksporterer teksten til en Word- eller tekstfil, oversetter denne, og importerer den i programmet igjen. Spesielle fonter eller skrifttyper krever mer arbeid. La ikke oversetteren bruke tid på å slite med grafiske spesialiteter som er daglig rutine for trykkeriet.

>> Til toppen

7. E-post

Nesten alle tekster utveksles nå via e-post. Dette er ikke uten problemer. Vær oppmerksom på at man kan ikke stole på at e-posten kommer frem. Den kan komme i morgen, neste uke, den kan hekte seg sammen med et annet brev, eller den kan forsvinne totalt, slik som da man leste i avisen at Telenor hadde ”mistet” 30 000 e-poster (de var fullstendig forsvunnet, og verken sendere eller mottakere fikk noen melding). Dette skjer dessverre av og til.

I e-postprogrammet er det en funksjon som heter bekreftelse. Hvis man huker av på den, vil mottakeren bli bedt om å sende en bekreftelse når han mottar ditt brev. Når det gjelder viktige brev, bør man kontrollere at mottakeren har mottatt det. I TransLogic bekrefter vi alltid mottak av filer, enten mottakeren har bedt om det eller ikke.

>> Til toppen

8. Maskinoversetting – programvare for oversetting

Mange kunder spør om programvare som kan oversette teksten direkte på PC’en. Hvis man skal ha oversatt en tekst for eget bruk, kan maskinoversetting være en hjelp. Det er både raskt og billig; noen er til og med gratis, se www.freetranslation.com eller http://translate.google.com  Man bør imidlertid unngå å bruke maskinoversetting for noe som skal presenteres utad for kunder eller forretningsforbindelser. De er ikke egnet og man vil bli oppfattet som uartikulert eller litt dum. For å se et morsomt resultat kan du for eksempel la maskinen oversette fra norsk til engelsk og deretter til fransk; så fra fransk og tilbake til norsk igjen. Etter å ha sett resultatet kan jeg garantere at du ikke ønsker å presentere deg slik overfor kundene dine. 

Omhyggelig redigering av en maskinoversatt tekst er naturligvis en mulighet, men det vil totalt sett sjelden spare kostnader. Mange språkfolk mener at den maskinoversatte teksten er så dårlig at det er raskere å gjøre hele oversettelsen på nytt.

Flere firmaer, mest kjent er Trados og Wordfast, har utviklet egne programmer for å lette oversettingen for oversetterbyråer og frilans oversettere. Disse er en god hjelp når man skal oversette mange noenlunde like tekster. Vi oversetter for eksempel hver måned rapporter for aksjefond, og programmet (til ca 5 000 kroner) gjør at jobben går 10-20 % raskere. Den store fordelen er at det er lettere å holde konsistens; samme ord/uttrykk blir oversatt på samme måte i alle dokumentene. CAT (Computer Assisted Translation) programmer kan også holde rede på revisjoner og dokumentstyring for større prosjekter.

>> Til toppen

9. Re-oversetting – Back translation

Man kan først oversette fra språk A til språk B. Deretter oversetter man teksten tilbake til originalspråk A. Nå kan man kontrollere resultatet mot originalen. Dette høres ut som en besnærende måte å få kontrollert oversettelsen på, men i praksis har oversetteren altfor mange synonymer å velge mellom, slik at det blir en håpløs kvalitetskontroll. De som har vært med på slike eksperimenter, er stort sett enige om at det var en nyttig erfaring og gav oversetteren verdifull lærdom, men som kvalitetskontroll hadde det liten verdi. I så måte er en strukturert kontroll og korrekturlesing bedre og vesentlig rimeligere.

>> Til toppen

10. Tenk internasjonalt fra starten av – lokalisering

Lokalisering betyr mer enn bare oversetting, det betyr også at innholdet tilpasses det enkelte lands forhold. Oversetteren vil gjerne vite hvordan lokale telefonnummer og adresser skal behandles. Skal de erstattes med adresser i mål-landet, eller skal norske landkoder tilføyes i tillegg til ordet ”Norway”? Hva med personnavn og stedsnavn som er brukt som eksempler i teksten? Skal Knut Hansen erstattes med John Smith og Kongsberg med San Francisco? Adresser som peker til Internettsider; er adressene de samme for den engelske, norske og tyske utgaven?

For å lette dette arbeidet bør man unngå kultur-spesifikke fraser. Referanser til nasjonale sportsgrener blir ofte ikke forstått, det samme gjelder litterære og kulturelle uttrykk. Trå forsiktig når det gjelder referanser til kroppens forskjellige deler, dette blir oppfattet svært forskjellig i ulike kulturer. Vær dessuten meget varsom med bruk av humor, det kan ofte slå tilbake. Unngå metaforer eller ordspill som er spesielle for landet eller språket; det tvinger oversetteren til omstendelige forklaringer eller omskrivninger.

Noen eksempler:

”Med søkke og snøre” finnes på engelsk, men hva med tysk og fransk? Det samme gjelder ”The full monty” – “I blanke messingen” som vil være uforståelig for japanere.

”Time-out” er et populært uttrykk som har liten mening for dem som ikke kjenner amerikansk sport. ”We’ll hit them for six” er et uttrykk fra cricket som vil forvirre alle andre enn engelskmenn. ”A baker’s dozen” betyr tretten. Uttrykket ”Hvor ligger hunden begravet” er jo fint på norsk, men hva i all verden heter det på spansk?

De fleste vet at en ”rain check” betyr at man avslår denne gangen, men gjerne vil ha tilbudet igjen senere en gang, og at ”to go dutch” betyr å spleise på noe. Ikke alle vet at ”ikke riktig vel bevart” eller ”ikke riktig navla” kan oversettes med ”not hooked up right”. ”Den må du lenger ut på landet med” heter ”pull the other one” på engelsk. Man trenger lokalkunnskap for å bruke slike uttrykk riktig.

En nordmann forstår umiddelbart at en bil som ”Ikke akkurat er A4”, er en bil litt utenom det vanlige, men det er uforståelig i et land hvor papiret har størrelsen ”Legal” eller ”Letter”.

Her er noen flere morsomme tvetydigheter:

  • Drawers kan bety både skuffer og underbukser. 
  • Washers er enten vaskemaskiner eller stoppskiver. 
  • Blue, som i tillegg til blå også kan bety ensom, trist eller pornografisk. 
  • Break betyr å brekke eller ødelegge, men setningen "Give me a break" vil bety det motsatte; gi meg en sjanse eller mulighet. 
  • Chicken kan være både kylling og feiging. 
  • Ordet turkey (kalkun) brukes om å snakke åpent og ærlig (talk turkey), avruse seg (cold turkey) eller det kan bety en dårlig film eller teaterforestilling (it was a turkey).

Et norsk firma skulle etablere seg i India, de hadde en ugle som logo. Dessverre er ugle et symbol på uhell i India. Det gikk heller ikke så bra med Fords nye modell Nova da de skulle introdusere den i Spania; på spansk betyr no va – virker ikke. Lastebilene til Toten Transport vekker berettiget oppsikt når de kjører ned til Tyskland (Toten betyr død). Tittelen på boka "Fear of flying" får en ekstra mening når man vet at "fly" også kan bety "buksesmekk", men den meningen forsvant i den norske tittelen "Redd for å fly". Støvsuger-slagordet "Ingenting suger som en Electrolux" får stikk motsatt mening på engelsk; "Nothing sucks like an Electrolux" betyr faktisk: "Ingenting er så dårlig som en Electrolux".

Folk som ikke har tilstrekkelig dybdekunnskap vil ofte feilaktig bruke ord som ligner hverandre i de forskjellige språk. Det engelske ordet "character" blir dermed til "karakter", mens det skulle vært "tegn". Og det norske ordet "messe" ble dessverre oversatt til "mess" som betyr "kaos" da vår statsminister åpnet en oljemesse ("Welcome to this mess" var nok ikke det han mente å si). Begrepene nynorsk og bokmål virker ofte forvirrende på folk i andre land. Når man i programmer kan velge mellom bokmål, riksmål eller nynorsk vil de automatisk velge nynorsk (New Norwegian), for det må naturligvis være den nyeste og mest moderne utgaven av norsk, ikke sant?

Behold lokal koloritt hvis det er ønskelig, men sjekk med oversetteren om hva som er mulig og fornuftig. Gi ham gjerne frie tøyler, men vær oppmerksom på at det godt kan fordoble prisen. Han er betalt for å være oversetter, ikke for å være forfatter.

>> Til toppen

11. Forenkling

Når man sitter med hundrevis av sider tekst bør man tenke seg om. Er det nødvendig å oversette alle sidene, eller kan det gjøres en bearbeiding? Litt arbeid i denne fasen kan spare store utgifter senere. Svulstige beskrivelser og omstendelige forklaringer om interne forhold kan ofte kuttes bort.

Veloverveid bruk av bilder, kart, diagrammer og skjemaer kan være langt mer effektiv overfor internasjonale målgrupper enn litterære utgytelser og hyper-tekniske beskrivelser. Vær alltid forsiktig med å bruke internt fagspråk hvis dokumentet skal spres til andre enn fagpersoner.

Et større teknisk firma overlot en brukerveiledning på 500 sider til en konsulent/oversetter med oppdrag om å forenkle og klargjøre den. Resultatet ble en reduksjon på 230 sider før han i det hele tatt startet på oversettingen, og oppdragsgiverne var forbauset over at håndboken faktisk ble bedre etter trimmingen.

>> Til toppen

   


Norsk faglitterær forfatter- 
og oversetterforening
The Norwegian Association of Non-fiction Writers and Translators


Teknisk-naturvitenskapelig forening/ Norske Sivilingeniørers forening
Norwegian Society of Chartered Engineers